Jeg angriper ikke folk – jeg utfordrer systemet

Noen meldinger må man regne med når man begynner å pirke i systemer. Ikke alle blir like glade – det har jeg forstått.

Reaksjonene på innleggene mine har ofte dessverre vært mer polemiske enn faglige.

Ordene «tøv», «useriøs», «sverting», «smålig», og «uredelig» har gått igjen – ofte fra et fåtall av takstmenn i samme bransje. I tillegg kommer det noen mindre hyggelige meldinger, og et par som tørt konstaterer at jeg nok har skaffet meg «noen nye fiender».

Ingen av dem peker på konkrete feil i lovverk, fakta eller dokumentasjon. Det sier kanskje sitt.

For når kritikken ikke går på innholdet, men på den som sier det – da treffer man gjerne nærmere kjernen enn noen ønsker å innrømme.

Kanskje nye fiender, ja. Men det plager meg ikke. For jeg har ikke angrepet personer – jeg har utfordret et system. Et system som i årevis har latt forsikringsselskaper, meglere og enkelte takstmiljøer få for stor kontroll over noe som heller burde handle om faglighet og tillit.

Når du stiller spørsmål ved makt, lojalitet og økonomiske bindinger, blir det alltid litt ubehagelig for noen.

Men det er akkurat slik opprydding begynner.

Boligsalg: Velg takstmann før du velger megler

Les innlegget

I dette innlegget setter jeg søkelyset på hvem takstmannen egentlig representerer når du selger bolig. Når takstmannen er del av forsikrings- eller meglerkjeden, er risikoen større for at vurderinger blir vinklet eller at uavhengige faglige hensyn svekkes.

Essensen her:

En god takstmann skal være din rådgiver, med din trygghet som førsteprioritet — ikke en brikke i et maskineri som primært tjener andres interesser.

Velg en takstmann som jobber for deg – ikke for andre

Les innlegget

I dette innlegget går jeg direkte på kjernen av takstmannens rolle i bolighandelen: hvem står de egentlig ved siden av?

Når takstmannen primært jobber for forsikringsselskap eller meglerkjede, og ikke for deg som boligeier, faller faglighet og uavhengighet bort. Dermed flyttes makt og risiko bort fra selger – og over til systemaktørene.

Essensen her:

En takstmann bør være din rådgiver – ikke en del av megler- eller forsikringsmaskinen. Velg en som ser deg, ikke kjeden.

To historier om bolighandel

Les innlegget

Dette innlegget setter to virkeligheter opp mot hverandre: Den ene er fortellingen som bransjen selv liker å bruke – om en trygg, effektiv og forutsigbar bolighandel der konflikter er sjeldne. Den andre er tallene, som forteller noe helt annet: eksplosivt økende forsikringspremier, høyere erstatningssummer og en stadig mer sårbar takstbransje.

Hvordan kan begge deler være sant samtidig? Hva sier det om systemet når kostnadene for å forsikre seg mot feil i en «trygg» bolighandel skyter i været?

Essensen her:

Trygghet kan ikke defineres av markedsføring, men måles i reelle erfaringer, ansvar og åpenhet.

Trygghetsindeksen og boligselgerforsikring: når markedsføring kler seg ut som sannhet

Les innlegget

Dette innlegget tar for seg hvordan forsikringsbransjen har klart å gjøre «trygghet» til et salgsargument – og samtidig gi det et skinn av objektivitet. Trygghetsindeksen fremstår som en uavhengig måling av hvor trygg bolighandelen er, men bak står de samme aktørene som selger produktet som skal gjøre deg «trygg»: boligselgerforsikringen.

Når de som lever av risiko også produserer beviset på at risikoen er lav, er det ikke forskning – det er markedsføring. Indeksen blir et reklameverktøy forkledd som sannhet, der tallene brukes til å bygge tillit til et system som i praksis flytter ansvar bort fra selgeren og over på forsikringsselskapet.

Likevel vokser forsikringspremiene, ikke tryggheten. Det burde si alt.

Essensen her:

Ekte trygghet bygges ikke av reklame og logoer, men av uavhengige fagfolk og åpenhet i prosessen. Når trygghet blir et produkt, er det ikke tryggheten som styrkes – det er salget.

Trygghetsindeksen: Når trygghet blir et salgsargument

Les innlegget

Dette innlegget bygger videre på temaet rundt «Trygghetsindeksen», og viser hvordan begrepet trygghet i bolighandelen i økende grad brukes som et markedsføringsverktøy fremfor en reell garanti. Det tar for seg hvordan aktører plasserer «trygghet» som et argument i salget — og stiller spørsmål ved hvem som har definisjons­makten og hvem som betaler for den.

Når det viktigste salgs­argumentet er at «alt er trygt», blir det mindre rom for dokumentert ansvar og mer rom for markeds­rettet retorikk. Risiko skjules bak fine ord, mens ansvars­linjer glir ut av fokus.

Essensen her:

«Trygghet» skal ikke bare være et ord på plakaten — det må være noe som kan etterprøves, måles og knytte seg til selvstendige fag­lige vurderinger. Når trygghet selges som en vare, går faglighet og uavhengighet tapt?

Så; fiender, useriøs, uredelig, smålig, sverting og tøv?

Jeg har fått høre at jeg er useriøs, uredelig, smålig, at jeg sverter andre, og at jeg skriver tøv – og at jeg visstnok har fått meg noen fiender.

Kanskje. Men jeg tror egentlig det betyr at jeg har truffet noe som var verdt å treffe.

For når maktforhold utfordres, reagerer de som har mest å tape. Det er helt greit. For poenget mitt har aldri vært å skape fiendskap – det har vært å skape åpenhet.

Troverdighet bygges ikke av reklame, forsikringsavtaler eller kjede­lojalitet. Den bygges av fagfolk som står fritt – og av forbrukere som stiller spørsmål.

Jeg står helt fint i stormen. For hvis man ikke tåler kritikk, bør man kanskje la være å bruke ordet “trygghet” i markedsføringen sin.

For de som ikke blir støtt av det jeg skriver: følg med. Jeg er så vidt i gang.