Det er: Avvik «Avvik registrert - TG2.» Tre ord. Tre ord som kan avgjøre en tvist. Et avvik er en registrering. Men forskriften krever mer enn registrering. Ved TG2 og TG3 skal rapporten inneholde: Årsak Risiko Konsekvens Anbefalt tiltak Dette er ikke anbefalinger. Det er minimumskrav. Likevel ser vi formuleringer som: «Avvik registrert.» «Forholdet bør følges opp.» eller enda verre «Avviket må lukkes.» Denne informasjonen sier ingenting til boligkjøper. Tilstandsgrad er en k

Nå må vi snakke om elefanten i rommet. Jeg har brukt mye av året som gikk på å synliggjøre det som skjer bak fasaden i bolig- og takstbransjen. Ikke teorien. Ikke høringsnotater. Men praksis – der standarder, systemer, markedsføring og penger faktisk møtes. Og én ting er blitt helt tydelig: Det er de samme aktørene som går igjen. Overalt. De samme folkene. De samme rollene. De samme interessene. To spor – på papiret La oss ta det som ofte fremstilles som to helt forskjellige

Takstmannen har fullt juridisk ansvar for tilstandsrapporten. Det er det ingen uenighet om. Det som derimot nesten ingen snakker høyt om, er hva som har skjedd i stillhet de siste fire årene: I store deler av markedet er det ikke takstmannen som bestemmer tilstandsgradene . Det er programvaren. Når én leverandør setter premissene En enkelt rapportleverandør har i dag over 60 % markedsandel  i markedet for tilstandsrapporter ved boligsalg. Det betyr i praksis at systemets logi

Når kommersielle aktører får skrive loven. Og til administrerende direktør Jeg har sett tittelen: «Nye regler for tilstandsrapport skal gi tryggere bolighandel, men flere endringer bør vurderes.» Når man hevder at nye regler gir tryggere bolighandel, må man forklare hvordan og for hvem tryggheten kommer. I det innlegget mangler det både begrunnelse og mekanismer — det er bare en påstand uten substans. Jeg skal være helt ærlig: Jeg får en vond smak i munnen når ordet trygghet

... da må noen si stopp! Det hender at diskusjoner i sosiale medier går litt varme. Det tåler vi. Men av og til ser vi noe annet – noe som sier mer om strukturen i bransjen enn om selve tråden. Forrige uke kom det et nytt eksempel: Takstmenn «kan og SKAL» bevege seg rundt på åser og bjelker inne på kaldloft – uten gangbane, uten sikring, uten tilrettelegging – for å være “grundige nok”. Hadde dette kommet fra en tilfeldig bruker, kunne vi ledd litt og gått videre. Men utsagne

... og det er kanskje for stort for media? Jeg får jevnlig meldinger fra folk som har lest alt jeg har skrevet. Ikke ett innlegg, men hele rekken. Spørsmålet som går igjen er alltid det samme: Dette er jo alvorlig. Hvorfor skriver ikke media om dette? Svaret mitt er som regel kort – og brutalt ærlig: Jeg tror rett og slett dette er for stort for de fleste journalister. Dette er ikke en sak. Det er et system. Jeg har brukt mer enn ti år av livet mitt på å nøste i dette. Ikke p

... eller når kaffen smaker bedre hos NEF ... Det finnes organisasjoner som vokser fordi de beskytter medlemmene sine. Og så finnes det organisasjoner som forvitrer fordi de beskytter alle andre. Spørsmålet takstbransjen må stille seg akkurat nå er dette: Hva skjer når en organisasjon glemmer hvem den er til for – og i stedet blir lojal mot alle andre rundt bordet? Svaret er dessverre enkelt: Den mister relevans. Den mister tillit. Og til slutt mister den seg selv. Dette er i

– og hvorfor BMTF fikk rett Det finnes øyeblikk der historien nesten virker ironisk. I 2020 leverte både Norsk Takst og BMTF sine høringssvar til forskriften til avhendingsloven. Den gangen var optimismen stor: Mer teori, mer akademisering, mer hulltaking, mer ansvar, flere krav – alt pakket inn i løftet om «tryggere bolighandel». Men virkeligheten har sin egen rytme. Norsk Takst jublet. BMTF advarte. Fem år senere ligger fasiten på bordet: Det BMTF formulerte i 2020, er en p

Det har skjedd mye i takstbransjen i det siste. Når en organisasjon må avholde flere ekstraordinære generalforsamlinger med jevne mellomrom, vet man at landskapet er i bevegelse. Og når rammene for ansvar, risiko og forsikring endrer seg så raskt som nå, søker mange etter innsikt og perspektiv – ikke minst på tvers av forbundene. Det er naturlig. Jeg har alltid ment at takstmenn fortjener støtte uansett tilhørighet. Det er jobben til et takstforbund. Punktum. Det er systemene

Antiseleksjon er et forsikringsuttrykk. Og det er aldri  positivt. Faktisk kan det få alvorlige konsekvenser hvis tallet passerer 15 %. Jeg skriver litt om antiseleksjon i mine blogginnlegg – og her får du forklaringen på hva det er, og hvorfor det er så farlig. La oss gjøre det helt enkelt. Tenk deg at det er et lite og trivelig takseringsforbund, det kan hete hva som helst. De har 100 medlemmer. Alle må ha ansvarsforsikring – og det er det gode grunner til. Hva kan gå galt

Jeg skriver av og til litt om vertikal integrasjon i boligbransjen, og mange spør meg hva det egentlig betyr. Det er mange måter å forklare det på. Kort fortalt handler det om at én aktør kontrollerer hele prosessen i et boligsalg – fra forsikring til system til takstmann og tilbake til forsikringen hvis kjøper klager. Klage avvist = Trygg bolighandel Vertikal integrasjon kan være lovlig, men kan også være ulovlig. Når det gjelder store konsern i boligmarkedet – banker, fors

Forbundet ber deg være lojal – ikke for din skyld, men for å holde premiene nede for dem som blir igjen. Alle med normalt gangsyn kan se at hundrevis av takstmenn ikke har blitt dårligere over natten. Alle med normalt gangsyn ser at avhendingsloven ikke er problemet – ikke når BMTF-takstmenn som styrer unna Fremtind/IVIT fortsatt betaler rundt 7 000 i året i ansvarsforsikring, mens medlemmer i Norsk Takst nå står foran premier på opptil en halv million i året. Alle med norm

Del 6 i en heksalogi hvor jeg synliggjør tydelige problemer i boligbransjen. Del 1  - Del 2  - Del 3  - Del 4  - Del 5  - Del 6 Etter fem deler – om skylden, systemet, kulturen, advokatbrevene og helheten – står ett spørsmål igjen: Hvordan kunne den systemstyrte delen av takstbransjen kollapse, mens alle hevdet at alt var trygt? Svaret ligger ikke i én konflikt, ett brev eller én hendelse. Det ligger i strukturen – i hvordan den ble bygget, voktet, bevart og til slutt sprakk

I del 4 så vi kommentarfeltene: tonen, kulturen og “liker”-knappen som avslører forbundets sanne ansikt. Del 5 i en heksalogi hvor jeg synliggjør tydelige problemer i boligbransjen. Del 1  - Del 2  - Del 3  - Del 4  - Del 5  - Del 6 Men det mest alvorlige befinner seg ikke i kommentarfelt. Det befinner seg blant annet i advokatbrev . For mens medlemmene skrev usakligheter offentlig, satt ledelsen i NTF og NITO Takst (som ble til Norsk Takst i 2018) – via et av landets mest

Egenreklame, kultur og kommentarfeltet som avslører alt Del 4 i en heksalogi hvor jeg synliggjør tydelige problemer i boligbransjen. Del 1  - Del 2  - Del 3  - Del 4  - Del 5 - Del 6 Her i del 4 begynner hele bildet å tre frem. Det er her de små detaljene — logoer, tekstblokker og kommentarer — plutselig avslører noe langt større: En bransje som ikke lenger tåler uavhengighet. Dette er innlegget om det som ligger bak fasaden. Det som aldri står i rapportene. Det som ikke tå

Norsk takst er opptatt av at boligomsetningen skal være trygg …» La oss se på resultatet: ansvarsforsikringene eksploderer takstmenn mister dekning premiene øker fra 18 000 til 400 000 de mest erfarne slutter rapportkvaliteten går ned både takstmenn og meglere står uten kapasitet Hvordan synes man selv dette har gått – hvis målet var trygghet?

Del 1: Når bransjen stopper etter første trekk Jeg prøver alltid å tenke to–tre trekk frem. Det burde være helt grunnleggende i en bransje der takstmannen står igjen med regningen, mens meglerne tar provisjonen og forsikringsselskapene holder seg varme bak sine egne trygghetslogoer. Del 2 i en heksalogi hvor jeg synliggjør tydelige problemer i boligbransjen. Del 1   - Del 2  - Del 3  - Del 4  - Del 5  - Del 6 Boligmarkedet kan rett og slett ikke drives på hundenivå. Hunden mi

Jeg har akkurat fått oversendt en medlemsmail fra Norsk Takst om de faktiske ansvarsforsikringsprisene og hvorfor de nå skyter til himmels. Meldingen etterlater ingen tvil: Bransjen er på vei inn i en alvorlig og ustabil fase. Jeg har sett utviklingen lenge – signalene har vært tydelige i mange år – men ethvert forsøk på å påpeke slike meninger høyt har som regel blitt møtt med polemiske motangrep fra enkelte medlemmer i den nevnte organisasjonen, som om problemene forsvinner

La meg starte med det viktigste: Jeg mener at alle takstmenn og bygningssakkyndige – uansett forbund eller tilhørighet – vil komme bedre ut av dette dersom Fremtind-modellen blir stoppet. Det finnes ikke én eneste takstmann som vil tjene på dette systemet over tid. Å jobbe under Fremtinds rammer er ikke en strategi. Det er ren gambling på flaks. Hvis Fremtind-modellen får fortsette, er konsekvensen enkel: Rundt 30 % av takstmennene forsvinner helt ut av bransjen. De som blir

Etter forrige innlegg har jeg snakket med mange takstmenn som kjenner på det samme: uro, tvil og et par ganske tydelige spørsmål. Det viktigste av dem alle er dette: Hva er det egentlig med denne avtalen som gjør at så mange reagerer? Her får du svaret, i en versjon som alle forstår – også deg som egentlig skulle ønske at avtaler var enklere enn å lese en bruksanvisning for en oppvaskmaskin fra 1994. Du lager rapporten – men det er ikke lenger du som bestemmer I avtalen står