Energimerking er viktig for boligkjøpere

Energimerking har aldri vært viktigere enn det er nå for boligkjøpere, fordi det kommer sannsynligvis nye EU-krav til energimerking som også gjelder for norske boliger. Om det skal brukes pisk eller gulrot er opp til det enkelte EU/EØS landet å bestemme.

EUs Bygningsdirektiv

Mye tyder på at myndighetene følger EUs «Bygningsdirektiv» (EPBD 2024/1275). Det vil da si at innen 2030 skal snittkravet for boligmassen i Norge være -16% innen 2030, og videre -20-22% innen 2035. De fleste boligene i Norge ligger mellom D og F, men denne karakterskalaen vil sannsynligvis bli erstattet med en annen karakterskala.

Minst 55% av kuttene skal komme fra de dårligste boligene. Det vil med andre ord være snakk om boliger som er bygget før 1982/83.

Hva betyr dette for norske boligeiere?

Det blir da ingen automatiske «D-krav», men det vil bli et økt press på å oppgradere boliger med svak energiytelse. Energimerkingen skjerpes, slik at skalaen skal harmoniseres med EU sin karakterskala. En bolig som er «C» i dag kan bli dårligere plassert i et fremtidig system.

Renopass

Et såkalt renovasjonspass, eller renopass er på trappene i EU. Dette handler om hvoran man kan få en trinnvis plan for oppgradering av boligen. Nye boliger skal forberedes for solenergi og lading. Det vil si at nye bygg må forberedes for solceller og elbillading.

Norske boliger har allerede lavere utslipp enn EU-gjennomsnittet, fordi vi bruker strøm fra vannkraft i stedet for gass.

Likevel vil Norge måtte tilpasse seg EUs krav siden direktivet er EØS-relevant. Det er nå sendt på høring med frist: 5. januar 2026.

Oppsummert betyr det at det ikke kommer noe EU-påbud om energiklasse D innen 2033, men vi går mot et system hvor alle boliger gradvis må oppgraderes, og hvor de med dårligst energiytelse står først i køen.