Nå må vi snakke om elefanten i rommet. Jeg har brukt mye av året som gikk på å synliggjøre det som skjer bak fasaden i bolig- og takstbransjen. Ikke teorien. Ikke høringsnotater. Men praksis – der standarder, systemer, markedsføring og penger faktisk møtes. Og én ting er blitt helt tydelig: Det er de samme aktørene som går igjen. Overalt. De samme folkene. De samme rollene. De samme interessene. To spor – på papiret La oss ta det som ofte fremstilles som to helt forskjellige

Takstmannen har fullt juridisk ansvar for tilstandsrapporten. Det er det ingen uenighet om. Det som derimot nesten ingen snakker høyt om, er hva som har skjedd i stillhet de siste fire årene: I store deler av markedet er det ikke takstmannen som bestemmer tilstandsgradene . Det er programvaren. Når én leverandør setter premissene En enkelt rapportleverandør har i dag over 60 % markedsandel  i markedet for tilstandsrapporter ved boligsalg. Det betyr i praksis at systemets logi

... eller når kaffen smaker bedre hos NEF ... Det finnes organisasjoner som vokser fordi de beskytter medlemmene sine. Og så finnes det organisasjoner som forvitrer fordi de beskytter alle andre. Spørsmålet takstbransjen må stille seg akkurat nå er dette: Hva skjer når en organisasjon glemmer hvem den er til for – og i stedet blir lojal mot alle andre rundt bordet? Svaret er dessverre enkelt: Den mister relevans. Den mister tillit. Og til slutt mister den seg selv. Dette er i

– og hvorfor BMTF fikk rett Det finnes øyeblikk der historien nesten virker ironisk. I 2020 leverte både Norsk Takst og BMTF sine høringssvar til forskriften til avhendingsloven. Den gangen var optimismen stor: Mer teori, mer akademisering, mer hulltaking, mer ansvar, flere krav – alt pakket inn i løftet om «tryggere bolighandel». Men virkeligheten har sin egen rytme. Norsk Takst jublet. BMTF advarte. Fem år senere ligger fasiten på bordet: Det BMTF formulerte i 2020, er en p

Del 6 i en heksalogi hvor jeg synliggjør tydelige problemer i boligbransjen. Del 1  - Del 2  - Del 3  - Del 4  - Del 5  - Del 6 Etter fem deler – om skylden, systemet, kulturen, advokatbrevene og helheten – står ett spørsmål igjen: Hvordan kunne den systemstyrte delen av takstbransjen kollapse, mens alle hevdet at alt var trygt? Svaret ligger ikke i én konflikt, ett brev eller én hendelse. Det ligger i strukturen – i hvordan den ble bygget, voktet, bevart og til slutt sprakk

I del 4 så vi kommentarfeltene: tonen, kulturen og “liker”-knappen som avslører forbundets sanne ansikt. Del 5 i en heksalogi hvor jeg synliggjør tydelige problemer i boligbransjen. Del 1  - Del 2  - Del 3  - Del 4  - Del 5  - Del 6 Men det mest alvorlige befinner seg ikke i kommentarfelt. Det befinner seg blant annet i advokatbrev . For mens medlemmene skrev usakligheter offentlig, satt ledelsen i NTF og NITO Takst (som ble til Norsk Takst i 2018) – via et av landets mest

Egenreklame, kultur og kommentarfeltet som avslører alt Del 4 i en heksalogi hvor jeg synliggjør tydelige problemer i boligbransjen. Del 1  - Del 2  - Del 3  - Del 4  - Del 5 - Del 6 Her i del 4 begynner hele bildet å tre frem. Det er her de små detaljene — logoer, tekstblokker og kommentarer — plutselig avslører noe langt større: En bransje som ikke lenger tåler uavhengighet. Dette er innlegget om det som ligger bak fasaden. Det som aldri står i rapportene. Det som ikke tå

Norsk takst er opptatt av at boligomsetningen skal være trygg …» La oss se på resultatet: ansvarsforsikringene eksploderer takstmenn mister dekning premiene øker fra 18 000 til 400 000 de mest erfarne slutter rapportkvaliteten går ned både takstmenn og meglere står uten kapasitet Hvordan synes man selv dette har gått – hvis målet var trygghet?

Del 1: Når bransjen stopper etter første trekk Jeg prøver alltid å tenke to–tre trekk frem. Det burde være helt grunnleggende i en bransje der takstmannen står igjen med regningen, mens meglerne tar provisjonen og forsikringsselskapene holder seg varme bak sine egne trygghetslogoer. Del 2 i en heksalogi hvor jeg synliggjør tydelige problemer i boligbransjen. Del 1   - Del 2  - Del 3  - Del 4  - Del 5  - Del 6 Boligmarkedet kan rett og slett ikke drives på hundenivå. Hunden mi

Jeg har akkurat fått oversendt en medlemsmail fra Norsk Takst om de faktiske ansvarsforsikringsprisene og hvorfor de nå skyter til himmels. Meldingen etterlater ingen tvil: Bransjen er på vei inn i en alvorlig og ustabil fase. Jeg har sett utviklingen lenge – signalene har vært tydelige i mange år – men ethvert forsøk på å påpeke slike meninger høyt har som regel blitt møtt med polemiske motangrep fra enkelte medlemmer i den nevnte organisasjonen, som om problemene forsvinner

Noen meldinger må man regne med når man begynner å pirke i systemer. Ikke alle blir like glade – det har jeg forstått. Reaksjonene på innleggene mine har ofte dessverre vært mer polemiske enn faglige. Ordene «tøv», «useriøs», «sverting», «smålig», og «uredelig» har gått igjen – ofte fra et fåtall av takstmenn i samme bransje. I tillegg kommer det noen mindre hyggelige meldinger, og et par som tørt konstaterer at jeg nok har skaffet meg «noen nye fiender». Ingen av dem peker

Er trygghetsindeksen objektiv eller er det bare reklame? Trygghetsindeksen fremstilles som en objektiv måling av trygg bolighandel. Sannheten er enklere – og mer ubehagelig: Dette er et PR-verktøy. Den er ikke laget for å beskytte forbrukeren. Hvem tjener på at bolighandelen «fremstår trygg»?

Det er mye som tyder på at 2025 er et museår  i Norge. Etter en mild vinter og en lang og frodig sommer har musebestanden eksplodert. For alle som eier hus, hytte eller næringsbygg, betyr det én ting – økt risiko for uønsket besøk  i vegger, loft og krypkjellere. Kommer de først inn i en krypkjeller, så finner de veien videre inn i boligen din. Selv om mus er små, så kan de gjøre stor skade. De gnager på ledninger, isolasjon og plast, drar med seg matrester, og kan etterlate

“Trygg bolighandel.” “Lav risiko.” “Se på Trygghetsindeksen.” Slagordene serveres som fakta. Men hvem er det som sier dette – og hva tjener de på at du tror det? Trygghetsindeksen blir presentert som et objektivt bevis på at bolighandelen er trygg. I realiteten er den skapt, eid og kontrollert av aktører og forsikringsselskaper som selger boligselgerforsikring. De må ha risiko for å ha et produkt å selge. Uten usikkerhet – ingen forsikring. Uten konfliktpotensial – ingen pr

I bolighandelen brukes ordet trygghet hyppig. Meglere bruker det. Forsikringsselskaper bruker det. Og gjennom Trygghetsindeksen hevdes det at norske boligkjøpere og boligselgere opplever svært få konflikter. Norsk takst er en av aktørene bak indeksen. Budskapet derfra er klart: Bolighandelen er trygg, og tvister er sjeldne.   Samtidig ser vi en annen historie i tallene – i samme periode, i samme bransje, og hos de samme fagpersonene som leverer datagrunnlaget til indeksen.  .

I en bolighandel er tillit avgjørende. Når du skal selge eller kjøpe bolig, trenger du en fagperson som gir en ærlig, presis og uavhengig vurdering av boligens tilstand – uten påvirkning fra megler eller forsikringsselskap. Det er her en uavhengig takstmann skiller seg tydelig fra resten. Byggmestrenes Takseringsforbund (BMTF) er den eneste organisasjonen i Norge som systematisk sikrer takstmenns faglige uavhengighet. I et marked hvor sterke kommersielle aktører ofte legger f

Du er råvaren: I dag er bolighandelen blitt en industrikjede. I den kjeden sitter det én aktør som har fått veldig mye makt: forsikringsselskapene som selger boligselgerforsikring / eierskifteforsikring – for eksempel Fremtind, som selger slike forsikringer gjennom SpareBank 1 og DNB. LA OSS VÆRE ÆRLIG HER: Når du selger bolig, er du ikke kunden. Du er råvaren . Du blir pakket inn i en “totalpakke”: megler, takstmann, tilstandsrapport, boligselgerforsikring. Alt “ordnes” for

En enkel guide for deg som skal selge bolig og vil være best mulig forberedt. Når du skal selge boligen din, er besøket fra takstmannen en av de viktigste milepælene. Takstmannen skal lage en rapport om tilstanden på huset – og jo bedre forberedt du er, jo enklere og mer presis blir rapporten. Det som er viktig å tenke på her er at takstmannen er boligselgers wingman . Hun eller han skal ivareta dine interesser på en best mulig måte slik at du ikke kommer i noen konflikt ett

(Høyesterettsdom: HR-2025-1749-A- “Musedommen”) Når man kjøper bolig, er det mye å tenke på. Det siste man ønsker, er å oppdage skjulte feil og mangler etter overtakelse. Men hvor mye risiko må egentlig kjøperen bære – og hva kan man kreve av selger? En fersk Høyesterettsdom (HR-2025-1749-A, ofte kalt “musedommen” ) gir viktige svar, og styrker rettighetene til boligkjøpere. Bakgrunnen for saken Et par kjøpte en bolig hvor det etter overtakelse ble oppdaget: Museskader Feil v

(Høyesterettsdom: HR-2025-1749-A – “Musedommen”) Det er mange ting å tenke på når du skal selge bolig. Enda flere enn det var for noen få år siden. Hva selger skriver i egenerklæringen, hva takstmannen skriver i sin tilstandsrapport og hva megleren gir av opplysninger til kjøper kan få konsekvenser de neste fem årene.  Det store spørsmålet er om man kan gi generelle opplysninger, eller man må være mer konkret? En fersk Høyesterettsdom (HR-2025-1749-A, kjent som “musedommen” )