Godt nytt år!

Frank Ravna
for 3 døgn siden
2 min lesing

Oppdatert: for 2 døgn siden

Nå må vi snakke om elefanten i rommet.

Jeg har brukt mye av året som gikk på å synliggjøre det som skjer bak fasaden i bolig- og takstbransjen.

Ikke teorien.

Ikke høringsnotater.

Men praksis – der standarder, systemer, markedsføring og penger faktisk møtes.

Og én ting er blitt helt tydelig:

Det er de samme aktørene som går igjen.

Overalt.

De samme folkene.

De samme rollene.

De samme interessene.

To spor – på papiret

La oss ta det som ofte fremstilles som to helt forskjellige spor:

deltakelse i NS 3600-komiteen
deltakelse i og promotering av PR-verktøyet Trygghetsindeksen

På papiret: helt ulike formål.

I virkeligheten: samme miljø, samme nettverk, samme kommersielle interesser.

Dette handler ikke om at noen gjør noe ulovlig.

Det handler om at strukturen i seg selv er problemet.

Når de samme aktørene:

definerer standarden
tolker standarden
leverer systemene som «oppfyller» standarden
og samtidig utvikler PR-verktøyet som markedsfører tryggheten

er ikke uavhengighet brutt.

Den er erstattet.

Vertikale bindinger – markedets usynlige armer

Dette er klassisk vertikal integrasjon, bare pakket inn i faglige begreper og gode intensjoner.

Standard > system > forsikring > rangering > markedsføring.

Alt henger sammen.

Alt forsterker hverandre.

Og alt skjer innenfor et relativt lukket nettverk.

Resultatet er et marked som ser åpent ut, men som i realiteten er selvbekreftende:

Nye aktører slipper ikke til
Alternative faglige tilnærminger presses ut
Avvik straffes – ikke faglig, men kommersielt

Hvorfor dette er så vanskelig å rydde opp i

Dette er krevende for etatene.

Men det fritar ingen for ansvar.

Konkurransetilsynet
Finanstilsynet
Kommunal- og distriktsdepartementet.
Forbrukerrådet

For her skjer noe veldig praktisk – og veldig effektivt:

Konkurransetilsynet ser på marked og markedsmakt
Finanstilsynet ser på forsikring og finans
KDD ser på regelverk og forskrift
Forbrukerrådet er ikke utenfor systemet – de er en del av det.

Dermed er det ingen igjen som står utenfor systemet og stiller det grunnleggende spørsmålet:

Er dette sunt for konkurransen og forbrukeren over tid?

Når også forbrukerens «vaktbikkje» er en del av strukturen, er uavhengig inngripen ikke bare vanskelig – den er strukturelt hemmet.

Systemet blir selvdokumenterende

I praksis betyr dette at markedet regulerer seg selv – og dokumenterer seg selv – uten reell ekstern kontroll.

Da får vi et system som:

viser til standarden
viser til verktøyet
viser til forbrukerhensyn
og viser til hverandre

Alt bekrefter alt.

Ingen står utenfor.

Ingen har reelt eierskap til helheten.

Og nettopp derfor er dette så effektivt –

og så vanskelig å bryte opp.

Dette er ikke en konspirasjon.

Det er institusjonell låsing.

Og den løses ikke med flere rundebord,

men med tydeligere rolleavgrensning.

Struktur slår motiv.

Alltid.

Når de samme miljøene:

setter premissene
eier verktøyene
og kontrollerer fortellingen om «trygghet»

da har vi fått et system som beskytter seg selv.

Et nytt år - Mindre pynt - Mer ærlighet

Dette er ikke et personangrep.

Det er en strukturell kritikk av et system som ikke lenger korrigerer seg selv.

Skal vi ha:

reell faglig uavhengighet
faktisk konkurranse
forbrukertillit som varer
og et bærekraftig takstmarked

må rolleblandingen synliggjøres, ikke bortforklares.

Godt nytt år.

La oss slutte å late som dette er komplisert –

og begynne å kalle ting ved riktig navn.