TAKSTMANN – REDD DEG SELV

Frank Ravna
27. nov.
6 min lesing

Oppdatert: for 6 døgn siden

Forbundet ber deg være lojal –

ikke for din skyld, men for å holde premiene nede for dem som blir igjen.

Alle med normalt gangsyn kan se at hundrevis av takstmenn ikke har blitt dårligere over natten.

Alle med normalt gangsyn ser at avhendingsloven ikke er problemet – ikke når BMTF-takstmenn som styrer unna Fremtind/IVIT fortsatt betaler rundt 7 000 i året i ansvarsforsikring, mens medlemmer i Norsk Takst nå står foran premier på opptil en halv million i året.

Alle med normalt gangsyn kan se at risikoeksplosjonen begynner i IVIT/Fremtind – og ikke i takstmannens faglighet.

Tegnene har vært tydelige.

HVERT – ENESTE – ÅR.

Fire år på rad.

At et forbund som skal ivareta medlemmene sine har latt dette skje,

er – i ordets rette forstand – en skam.

Og ett poeng må stå klinkende klart:

Systemet har aldri vært lojalt mot deg.

Hvorfor skal du være lojal mot systemet?

Og for å være enda mer tydelig:

Hadde dette vært min hverdag,

hadde jeg knytt høyhastighets-Nike-skoene så hardt jeg kunne –

og jeg skulle aldri sett meg tilbake. Aldri.

Dette du står i nå er ikke fag.

Det er ikke politikk.

Det er ikke engang bransjestøy.

Dette er et eksistensielt problem – for deg og din families økonomiske fremtid.

Vesentlighetskravet? Nei – problemet ligger et helt annet sted.

En takstmann fra dette systemet sa nylig at de økende konfliktene i boligbransjen skyldes ene og alene vesentlighetskravet på 10 000 kroner i avhendingsloven.

Det er feil.

Vesentlighetskravet stopper småtteri.

Men det er ikke småtteri som ruinerer takstmenn.

De store sakene – råte, lekkasjer, våtrom, drenering, konstruksjonsfeil – ligger langt over 10 000.

Disse kommer uansett.

De klager fordi skaden koster 150–200 000 + +, som forsvarer: advokat, takstmann nr. 2 og full prosess.

Småsakene forsvinner.

De store står igjen.

Og de store sakene lander alltid samme sted:

Hos takstmannen.

Alene.

Gjerne i måned 37–60 – akkurat der run-off ikke dekker.

Årsak – Risiko – Konsekvens:

...det du lærer når du setter TG2 og TG3

I faget vårt er årsak, risiko og konsekvens grunnmuren i enhver vurdering.

Men fordi disse begrepene ofte blandes sammen i rapporter, og fordi de er avgjørende for å forstå hva som skjer nå, tar vi dem i klartekst:

SITUASJON 1 – Fremtind/IVIT

ÅRSAKEN - er et system som skyver ansvar nedover fra selskap til takstmann

RISIKOEN - er at du står juridisk alene når kravene kommer

KONSEKVENSEN - er at økonomisk ruin ofte treffer i måned 37–60 der run-off dekningen ikke gjelder

SITUASJON 2 – Norsk Takst

ÅRSAKEN - er at Norsk Takst har mistet forsikringsadgangen

RISIKOEN - er at de dyktigste medlemmene forlater organisasjonen

KONSEKVENSEN - er at resten står igjen med høy risiko og uten alternativer

SITUASJON 3 – Selve systemet

ÅRSAKEN - er Fremtind/IVITs malstyring av rapporter

RISIKOEN - er at vurderingene dine ikke lenger er dine

KONSEKVENSEN - er at systemet peker på deg når noe går galt

Derfor er dette ikke tidspunktet for lojalitet.

Dette er tidspunktet for å se realitetene – og redde deg selv.

Norsk Takst står i en eksistensiell situasjon

Når en profesjon i Norge ikke kan jobbe uten ansvarsforsikring,

og når organisasjonen ikke lenger klarer å skaffe forsikring til sine medlemmer,

da skjer tre ting – uansett hva man håper eller tror:

Medlemmene mister yrkesadgang
Organisasjonen mister sitt fundament
Kontingentinntektene kollapser

Dette er ren organisasjonsdynamikk.

Antiseleksjon: utviklingen som kunne vært stoppet

Når forsikringsadgangen ryker:

de beste går først
restgruppen blir værende
risikoen stiger
premiene eksploderer
ordningen faller sammen

Dette kalles antiseleksjon – og det er den farligste formen for organisasjonsødeleggelse.

Men:

Den kunne vært avverget.

Forsikringsselskap gir alltid tidlige signaler.

Skadeutvikling kommer ikke som lyn fra klar himmel.

Tall endrer seg ikke dramatisk over én enkel sommer.

Det som manglet var:

risikostyring
oppfølging
tidlige tiltak
kvalitetssikring
korreksjon av rapportpraksis
realistisk kommunikasjon

Og dette leder oss til noe viktig:

Hvis tryggheten var underkommunisert i Arendalsuka,

er det rimelig å anta at antiseleksjonen også er underkommunisert.

Når de sier 18 %, er det derfor sannsynlig at realiteten er 25–30 %.

Når virkeligheten ikke samsvarer med budskapet (Arendalsuka)

På Arendalsuka sto Norsk Takst og Gjensidige sammen og presenterte:

trygg bolighandel
lave klagetall
stabil utvikling
positiv risikoprofil

Bare måneder senere:

skyhøye premier
forsikring bortfaller
medlemmer faller ut
ordningen kollapser

Her er det kritisk – og nå snur alt.

Da må vi stille de spørsmålene ingen informerte deg om:

Hvordan gikk vi fra «trygghet» til «kollaps» på noen få måneder?
Hvorfor ble ikke risikoen kommunisert tidligere?
Hvorfor ble det ikke satt inn tiltak da skadebildet endret seg?

At administrasjonen kjente til dette i lang tid, er ikke spekulasjon.

Det er den mest sannsynlige forklaringen.

Administrasjonen fanget dem opp – men handlet ikke.
Administrasjonen handlet ikke – selv når signalene var tydelige.

Begge forklaringer er ødeleggende.

Og uansett hvilken som stemmer, er konsekvensen den samme:

Dette er en katastrofe for medlemmene – som aldri fikk vite.

Økonomisk kollaps

Tallet 18 % er allerede ute.

Gitt kommunikasjonen på øvrige områder, er det rimelig å anta at dette tallet også er underkommunisert.

Ytterligere 30 % forsvinner mest sannsynlig innen våren.

Når det skjer, slukkes lyset i Klingenberggata.

Når elitesegmentet går, mister organisasjonen både:

faget
økonomien
legitimiteten
definisjonsmakten

Dette er en dødsspiral.

Takstmann er ikke bare et yrke - det er en identitet

Og midt i all denne systemsvikten er det én ting som nesten ingen snakker om:

Hva skjer med takstmannen når yrkesadgangen forsvinner?

Dette er ikke tall.

Dette er ikke statistikk.

Dette er liv.

For mange takstmenn er faget ikke bare inntekt – det er identitet.

Det er deres plass i arbeidslivet.

Deres trygghet.

Deres faglige stolthet.

Når systemet svikter, rammer det mennesker som ikke bare “kan finne en ny jobb”.

For noen betyr dette fullstendig yrkesforbud – og derfra er veien videre både bratt og brutal.

Fremtind/IVIT: Systemet som gjør takstmannen til syndebukk

Hundrevis av rapporter viser det samme bildet:

Rapporten ser grei ut – helt til et krav kommer.

Da skjer det samme hver gang:

Fremtind snur seg ikke mot kjøper.

De snur seg mot takstmannen.

Fremtind har:

malene
forbeholdene
juristene
makten til å definere sannhet

Takstmannen har:

navnet
ansvaret
ingen kontroll over teksten
ingen kontroll over malene
ingen juridisk støtte

Det er ikke takstmannens ord som er farlige.

Det er systemets ord – skrevet i takstmannens navn.

Når du trykker på “send”, er du ansvarlig i

FEM – NYE – ÅR.

For hver Fremtind-rapport du skriver, sementerer du din og din families økonomiske fremtid – og den fremtiden er ikke trygg.

Nassim Nicholas Taleb:

Hvis du har valgfrihet, er du trygg. Hvis du ikke har det, er du skjør.

Årsak – Risiko – Konsekvens i rapportene

Et økende problem:

årsak blandes med risiko
risiko blandes med konsekvens
konsekvens blandes med vurdering

Når dette blandes, blir det umulig for noen å forstå hva du egentlig mener – og langt farligere:

Hvis du ikke skiller begrepene i rapporten,

ser du heller ikke hva som skjer i systemet.

Dette er grunnen til at mange takstmenn ikke ser:

årsaken: IVIT/Fremtind styrer vurderingene.
risikoen: systemet vender seg mot deg når kravene kommer.
konsekvensen: økonomisk ruin i måned 37–60

Run-off – den stille katastrofen

De fleste får 36 måneder run-off (haleforsikring).

Men du trenger 60.

Det mangler 24 måneder – de farligste 24 månedene i hele takstfaget.

Det er akkurat her:

feil blir synlige
skjulte skader dukker opp
våtrom feiler
råte viser seg
advokater kobles inn
reklamasjoner modnes
kravene lander

Run-off dekker perioden med minst risiko – og forsvinner akkurat i perioden med størst risiko.

Det er ikke trygghet.

Det er en illusjon av trygghet.

Trygghetsindeksen – feil periode, feil tall, feil trygghet

Indeksen måler kun de første 40 månedene etter 1.januar 2022.

Det vil si perioden med:

null moden reklamasjon
lav risiko
lite konflikt
fortsatt til dels run-off-dekning

Den måler ikke måned 40–60 – der alt skjer.

Derfor viser indeksen trygghet.

Den måler tryggheten til forsikringsselskapet – ikke tryggheten til takstmannen.

Hele bildet koker ned til dette

Pan para hoy, hambre para mañana.

Brød i dag – sult i morgen.

Det er hele Fremtind/IVIT-modellen.

Meglere sier:

«Bruk Fremtind/IVIT – ellers mister du oppdrag.»

Men:

Tilstandsrapport er ikke lovpålagt
Selger får ingen ekstra trygghet
Megler får ingen ekstra trygghet
Fremtind-rapporten beskytter ikke takstmannen
E-takst gir heller ikke selger noen realistisk sikkerhet

Megleren kan jo alltids sende inn en e-takst og håpe det dekker selgers trygghet.

Sluttreplikk:

Takstmann – REDD DEG SELV

Norsk Takst vakler.

Fremtind strammer grepet.

Meglere pusher systemet.

Politikerne sover.

Forsikringsselskapene beskytter kun seg selv.

Når alt faller, er det bare én som står igjen:

Du.

Du bærer årsaken.

Du bærer risikoen.

Du bærer konsekvensen.

Så si nei når en megler krever Fremtind/IVIT.

Si nei fordi det beskytter deg – ikke dem.

Si nei fordi du ikke skylder dette systemet lojalitet.

Og derfor er dette sluttreplikken – helt uten pynt:

TAKSTMANN – REDD DEG SELV.

Ingen andre kommer til å gjøre det.

Dette handler ikke om frykt.

Det handler om realisme.

Albert Einstein:

Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat.

Tror du dette blogginnlegget er overdrevet?

Les vilkårene.

Les malene.

Følg pengestrømmen.

Se tallene selv.

Bare én ting:

Ikke si at ingen advarte deg.