To historier om bolighandel

I bolighandelen brukes ordet trygghet hyppig. Meglere bruker det. Forsikringsselskaper bruker det. Og gjennom Trygghetsindeksen hevdes det at norske boligkjøpere og boligselgere opplever svært få konflikter.

Norsk takst er en av aktørene bak indeksen. Budskapet derfra er klart:

Bolighandelen er trygg, og tvister er sjeldne.

Samtidig ser vi en annen historie i tallene – i samme periode, i samme bransje, og hos de samme fagpersonene som leverer datagrunnlaget til indeksen.

Forsikringspremien: fra 18 500 til over 300 000 kroner

For takstmenn i Norsk takst har kostnaden for kollektiv ansvarsforsikring økt dramatisk:

2020: ca. 18 500 kroner per år for 350 rapporter

2025: over 300 000 kroner per år for samme volum

Dette er ikke marginal justering. Det er nesten 17 ganger høyere premie på fem år, og som om ikke det var nok, er det snakk om å ytterligere doble ansvarsforsikringen en gang til i 2026.

Forsikringsselskaper priser risiko basert på realitet – krav, utbetalinger og forventede tap. De driver ikke med følelser; de driver med statistikk og økonomi.

Derfor er dette viktig:

Hvis risiko øker så kraftig at forsikringspremien skyter i været, må det finnes et underliggende risikobilde.

To parallelle fortellinger

Kommunikasjon i markedet	Faktiske kostnader i risikosystemet
“Konflikter er sjeldne.”	Forsikringskostnader eksploderer
“Bolighandelen er trygg.”	Prising tilsvarer kraftig økende risiko
“Rapporter fungerer som de skal.”	Premieøkning på nesten 17-X

 Begge narrativene kan ikke samtidig være fullstendig riktige.

Dette skaper et enkelt, nødvendig spørsmål:

Hva forklarer gapet mellom den kommuniserte tryggheten og den faktiske risiko­prisingen?

Et spørsmål om metode – ikke moral

Dette handler ikke om å mistenkeliggjøre enkeltmiljøer. Det handler om metodikk, transparens og datagrunnlag.

For å forstå markedet trenger vi svar på:

• Hva defineres som konflikt i Trygghetsindeksen?

• Skiller man mellom henvendelse, reklamasjon og tvist?

• Hvordan måles saker som oppstår etter overtakelse?

• Hvilke tall ligger bak forsikringsprisingen?

• Hvilke tvister faller utenfor indeksen?

Når to datasett forteller to så vidt forskjellige historier, løses ikke uenighet med slagord – men med tall.

Trygghet må kunne dokumenteres

Trygghet i bolighandelen kan ikke være et stemningsbegrep.

Det må være:

• Verifiserbart

• Etterprøvbart

• Gjennomsiktig

• Konsistent mellom kommunikasjon og realitet

Trygghet er ikke noe man bare sier.

Trygghet er noe man beviser – gjennom faglighet, metodikk og data.

Når forsikringsmarkedet viser en risiko som øker kraftig, mens markedsbudskapene viser det motsatte, må bransjen ta et skritt tilbake og stille et enkelt spørsmål:

Er måleverktøyet vårt godt nok?

Styrk bransjen, ikke svekk den.

For boligeiere, politikere og fagfolk er dette en sunn, nødvendig diskusjon. Den styrker bransjen – den svekker den ikke.

En trygg bolighandel fortjener noe mer enn slagord.

Den fortjener klar dokumentasjon, transparente tall og ærlig metode.