top of page

Fremtinds kontrollmiljø ber takstmenn bryte loven

... da må noen si stopp!


Det hender at diskusjoner i sosiale medier går litt varme.


Det tåler vi.


Men av og til ser vi noe annet – noe som sier mer om strukturen i bransjen enn om selve tråden.


Forrige uke kom det et nytt eksempel:

Takstmenn «kan og SKAL» bevege seg rundt på åser og bjelker inne på kaldloft – uten gangbane, uten sikring, uten tilrettelegging – for å være “grundige nok”.

Hadde dette kommet fra en tilfeldig bruker, kunne vi ledd litt og gått videre.

Men utsagnet kommer fra en person som offentlig profilerer seg som:


Kvalitetskontrollør for Fremtind.

Da er vi ikke lenger i en normal diskusjon.


Da står vi midt i en interessekonflikt som treffer kjernen av hva en takstmann faktisk er – og hva han ikke er.

Dette er ikke faglig uenighet – dette er en oppfordring til lovbrudd


Det finnes ikke et eneste regelverk som støtter ideen om at en takstmann skal bevege seg rundt i konstruksjoner uten tilkomst og sikring.


Lovverket er ikke uklart.

Lovverket er ikke vagt.

Lovverket er ikke “en anbefaling”.

Det er lov.


Og loven sier:

  • Arbeidsmiljøloven § 4-1 – fullt forsvarlig arbeidsmiljø

  • Forskrift om utførelse av arbeid § 10-2 – forbud mot arbeid på usikkert underlag

  • Forskrift til avhendingslova § 1-5 – undersøkelser skal ikke skade byggverket

  • TEK17 § 13-13 – vern av dampsperre og lufttetthet


Dette er rammer takstmannen ikke kan gå utenfor.

Ikke fordi han er forsiktig, men fordi det er ulovlig.


Når representanter med tilknytning til Fremtind likevel sier at takstmenn skal gjøre dette, så er det ikke lenger et metodeforslag.


Det er en oppfordring til lovbrudd, pakket inn som “grundighet”.


Dette har jeg skrevet om tidligere – og nå får vi det bekreftet i sanntid


Bolig.net har jeg dokumentert dette mønsteret i flere artikler:



Poenget i disse artiklene er alltid det samme:


Forsikringsselskapene ønsker mer informasjon – men nekter å ta risikoen som følger med.


Derfor skyves risikoen nedover i systemet.

Til takstmannen.


Og nå skjer det igjen.

Helt åpent.

I en Facebook-tråd.


Fremtind får trygghet – takstmannen får risiko


Se på dynamikken:


Fremtind:

  • vil ha mer dokumentasjon

  • vil at takstmannen skal “gå lenger inn”

  • vil se forhold som ikke er synlige fra luke


Takstmannen:

  • har ikke lov til å gjøre det

  • har ikke sikring

  • har ikke handlingsrom

  • har ikke kontrakt som dekker fysisk risiko


Resultatet?


Fremtind sitter igjen med mer informasjon.

Takstmannen sitter igjen med hele risikoen.

Dette er ikke trygg bolighandel.


Dette er risikoeksport.

Og så kommer det mest oppsiktsvekkende av alt


Etter at BMTF – saklig og profesjonelt – viser til lovverket, forklarer HMS-reglene og presiserer hva som faktisk gjelder, kommer det et nytt svar fra Fremtinds kontrollmiljø:

«Jeg tror de fleste av oss som jobber med dette forstår at man kan og SKAL bevege seg på takstoler på et kaldloft for at undersøkelsen skal bli grundig nok.»

Dette er spektakulært av to grunner:


1. Lovverket blir ignorert i samme sekund som det blir forklart.


Ikke utfordret.

Ikke problematisert.

Ikke tolket.

Bare ignorert.


2. En personlig mening blir forsøkt presentert som norm for hele bransjen.


Takstmenn “SKAL” gjøre noe lovverket forbyr.

Dette er ikke lenger faglig argumentasjon.

Dette er et forsikringsmiljø som forsøker å definere praksis for en yrkesgruppe de ikke har myndighet over.


Og akkurat dette – akkurat dette – kaller jeg rovdrift.

Når lovverket og forsikringsinteresser kolliderer, forventes det at takstmannen velger forsikringsselskapet


Det er dette systemet bygger på:

  • Fremtind vil ha mer

  • Takstmannen skal gjøre mer

  • Risikoen skal ikke øke for Fremtind

  • Risikoen skal øke for takstmannen


Og hvis noe går galt?


Da heter det “metodesvikt”.

Da heter det “ansvar hos takstmannen”.

Da heter det “uheldig bruk av tilkomst”.


Det er genialt – sett fra et forsikringsselskaps ståsted.

Men det er håpløst sett fra et HMS-, fag- og uavhengighetsperspektiv.


Den store ironien


Ordet “trygghet” blir brukt som markedsføring.


Men tryggheten gjelder bare én part:

Forsikringsselskapet.


Takstmannen blir mindre trygg.

Forbrukeren blir ikke tryggere.

Selger risikerer skader på byggverket.

Dette er trygghet som reklame – ikke trygghet som realitet.


Dette må vi tørre å si høyt


En takstmann er ikke ansatt hos Fremtind.

En takstmann er ikke underlagt Fremtinds metodikk.

En takstmann er ikke en forlenget arm av forsikringsbransjen.


En takstmann skal være:

  • uavhengig

  • trygg

  • faglig ansvarlig

  • metodefast

  • lovlydig


Og når et kontrollmiljø fra Fremtind forsøker å endre dette gjennom sosiale medier, da er det ikke takstmannen som er problemet.


Det er systemet.

Til slutt ...


Hvis noen ønsker at takstmenn skal utføre arbeid som krever:

  • sikring

  • gangbane

  • risikovurdering

  • skadeansvar

  • stillas

  • fysisk tilrettelegging

…så er løsningen enkelt:


Da får de ansette dem som håndverkere.

Ikke kalle dem takstmenn.


For takstmannen følger lovverket.

Og lovverket er ikke til forhandling.


 
 
 

Kommentarer


© 2022-2025

mstr.png
  • Instagram
  • Facebook
  • YouTube
bottom of page