Når rapportene er reklame – og reklamen blir makt
- Frank Ravna
- 23. nov.
- 5 min lesing
Oppdatert: for 5 døgn siden
I de to første delene av denne heksalogien så vi hvordan ansvaret skyves nedover, og hvordan systemet rundt takstmannen rakner. Vi så meglerstyrte rutiner, forsikringsstyrte rapportformat, og en bransje som i praksis har mistet kontrollen over sitt eget fag.
Del 3 i en heksalogi hvor jeg synliggjør tydelige problemer i boligbransjen.
Men for å forstå hvorfor dette skjer, må vi stille et enkelt spørsmål:
Hva er det egentlig folk får når de åpner en tilstandsrapport?
fag?
vurderinger?
observasjoner?
selvstendig analyse?
Kan det være markedsføring pakket inn som fagtekst?
I dette innlegget skal jeg ta et av de mest brukte avsnittene i Norsk Taksts rapportmal – og plukke det fra hverandre linje for linje. Dette er et viktig avsnitt for å belyse de to foregående og tre neste blogginnleggene i denne serien.
For det som fremstår som faglig trygghet, viser seg å være noe helt annet. Det holder ikke med glansbilder og reklamespråk når faget svikter. Se boks under:
Jeg kommer fra både byggfaget og skoleverket. Og én ting pedagogikken har lært meg, er dette:
Språk lyver ikke — men mennesker kan bruke det til å skjule sannheten.
Derfor gjør jeg det mest grunnleggende en fagperson må gjøre i møte med pyntet retorikk:
Jeg demonterer boksen over – setning for setning.
1. «Norsk takst er bransjeorganisasjonen for landets bygningssakkyndige …»
Dette høres ut som at de representerer hele faget.
Det gjør de ikke.
Dette er ikke bransjen – dette er én av flere aktører.
De kaller seg bransjen for å slippe å konkurrere med bransjen.
2. «… med om lag 1400 sertifiserte medlemmer fordelt på omtrent 1000 bedrifter.»
Tall brukes som autoritetsargument.
Mange medlemmer betyr ikke:
høyere kvalitet
mer faglighet
mer uavhengighet
bedre rapporter
Det betyr bare … mange medlemmer.
3. «Årlig leverer medlemmene rundt 120.000 slike takster.»
Volum selger – men volum er ikke kvalitet.
Antall rapporter sier ingenting om:
hvor gode de er
om de er forståelige
om de er uavhengige
om de er faglig solide
Volum er ikke fag. Volum er statistikk – og statistikk har vel aldri beskyttet en boligkjøper.
4. «Det gir unik oversikt over norske boliger …»
Dette er markedsføring, ikke metodikk.
Norsk Takst har ikke unik oversikt. De har bare volum – og volum er ikke kunnskap.
Vi har sett mange boliger, og så?
Slik fungerer ikke vitenskap.
Slik fungerer selvbedrag.
5. «… og bidrar til at alle oppdrag kan utføres med utgangspunkt i erfaringsbasert kvalitet.»
Dette høres flott ut, men hva betyr det egentlig?
At systemet skriver 60–70 % av teksten?
At vurderingene er forhåndsprodusert i IVIT?
At erfaringen er erstattet av standardtekster?
Ordene høres gode ut – men praksis er noe helt annet.
Når systemet skriver det meste, når vurderingene ligger klare i maler, når språket er forhåndsbestemt, og når alt er laget for at rapportene skal se like ut …
… da er “erfaringsbasert kvalitet” bare et slagord for industriell tekstproduksjon.
6. «Det stilles høye krav til utdanning, sertifisering og yrkesetikk.»
Dette er retorikk – ikke realitet.
Hva har vi sett?
kommentarfelter fulle av hets
advokatbrev for å kneble konkurrenter
faglig utestengelse av andre miljøer
sertifisering basert på system, ikke fag
rapporter med reklame inni
Etikk er ikke et slagord.
Etikk er en praksis – og når den svikter i toppen, forsvinner den i hele organisasjonen.
7. «Norsk takst er opptatt av at boligomsetningen skal være trygg …»
La oss se på resultatet:
ansvarsforsikringene eksploderer
takstmenn mister dekning
premiene øker fra 18 000 til 400 000
de mest erfarne slutter
rapportkvaliteten går ned
både takstmenn og meglere står uten kapasitet
Hvordan synes man selv dette har gått – hvis målet var trygghet?
8. «… og legger vekt på å opptre uavhengig av andre bransjeaktører.»
Dette er ikke bare feil.
Dette er den mest fantasifulle påstanden i hele teksten.
Uavhengig?
meglerkjedene styrer bestilling og system
Fremtind styrer rapportformat og vurderingskrav i praksis
IVIT eies av Norsk takst og Ambita.
Fremtind forsikring holder fagsamlinger
takstmenn presses inn i definerte kjeder
lojalitet trumfer faglighet
Dette er ikke uavhengighet.
Dette er integrasjon – og integrasjon betyr faktisk at vakthunden, tyven og forsikringen sitter i samme sofa.
9. «Bygningssakkyndige fakturerer sine tjenester uten hensyn til hvilken pris som oppnås …»
Det høres jo pent ut: “Takstmannen tjener ikke mer når boligen selges høyere.”
Men det er ikke poenget.
Den reelle påvirkningen ligger i:
hvem som kontrollerer oppdragene
hvem som sitter på systemene
hvem som kan stenge takstmannen ute
hvem takstmannen er avhengig av for arbeid
hvem takstmannen kan risikere å provosere
Det er ikke provisjon som styrer vurderingene – det er strukturen.
10. «Uavhengighet og god fagkunnskap har over tid bygget troverdighet og tillit.»
Dette er ønsketenkning skrevet som historie.
Fakta:
tilliten i markedet er historisk lav
rapportene kritiseres stadig
skadeomfanget øker
takstmenn slutter i flokk
forsikringspremiene har eksplodert
uavhengigheten er svekket
Tillit kommer ikke fra fortellinger.
Den kommer fra sannhet.
Og sannheten har vært fraværende i altfor mange år.
11. «For tilfeller der det likevel skulle oppstå misnøye … klagenemnd …»
Klagenemnd er ikke en kvalitetsgaranti.
Klagenemnd er siste utvei – ikke første linje av trygghet.
Innpakningen gir et inntrykk av myndighetsrolle som rett og slett ikke finnes.
12. «Norsk takst har en sentral rolle i utviklingen av norske standarder …»
Dette er helt riktig.
Men ikke på den måten leseren tror.
Det betyr:
de kontrollerer prosessene
de blokkerer innpass fra andre miljøer
de styrer NS 3600
de definerer fagfeltet alene
de har monopolposisjon
Dette er ikke “å være sentral”.
Dette er å sitte med nøklene til huset, låse døren innenfra – og kalle det fellesskap.
13. «… representerer bransjen i alle relevante internasjonale fora.»
Dette er kosmetikk.
Internasjonale verv gir ingen trygghet i norske kjellere og på norske loft.
Det er pynt – og pynt har aldri reddet en boligkjøper.
14. «… vært en pådriver for lover og regler som gir trygghet for forbrukerne.»
Dette er den mest problematiske påstanden.
For hva har vi sett?
avhendingsloven skapte forsikringskollaps
ansvaret ble skjøvet ned på takstmannen
rapportene ble mer juridiske enn faglige
Fremtind-modellen ble tett knyttet til malverket
tryggheten ble ikke styrket – den ble svekket
Hvis dette er trygghet, hvordan ser da utrygghet ut?
Dette avsnittet i takstrapporter er med andre ord ikke fag.
Det er reklame.
Og når reklame får kle seg ut som trygghet, da har man satt baken sin i perfekt klaskehøyde.
Nedbrytingen av den "uskyldige" teksten som står innledningsvis i Norsk Takst sin tilstandsrapport er viktig for å se hele kulturen i organsisasjonen. Følg med!
Epilog – veien videre
Del 4 - handler om kulturen som ikke tåler uavhengighet.
Del 5 - handler om advokatbrevene som avslører historien.
Del 6 - blir konklusjonen: Der vi setter hele historien sammen – fra monopolbyggingen i 2014 til det som kan se ut som en bransjekollapsen i 2025/26.
Der viser vi hvordan:
kultur
makt
rapportformat
etikk
advokatbrev
eksklusjonsstrategi
…er biter av samme puslespill.
Og hvorfor en bransje som driver slik mot faglige konkurrenter til slutt kollapser under sin egen vekt.
Kommentarer